Overklokking
Overklokking hever klokkefrekvensene utover fabrikkinnstillingen for å få mer arbeid ut av det samme kortet. Det koster spenning, og effekten stiger omtrent med kvadratet av spenningen, så de siste prosentene er dyre.
En brikkes dynamiske effekt øker med klokkefrekvensen og med kvadratet av spenningen. En spenningsøkning på 10 prosent legger altså til omtrent 21 prosent på den delen av strømforbruket. Derfor sparer en litt lavere spenning som regel mer strøm enn hastigheten den koster.
På en GPU justerer du som regel tre ting: kjerneklokken, minneklokken og effektgrensen. Minnebundne algoritmer belønner minneoverklokking og går fint med senket kjerne. Kjernebundne trenger kjernen og spenningen dens. README-filen til mining-programvaren din oppgir ofte startverdier per kort.
For mining er det som regel feil retning. Undervolting tjener mer per watt på de fleste algoritmer, og en minneoverklokking som er litt for høy, gir mislykkede shares i stedet for en tydelig krasj. Det du vil ha, er best hashrate per watt, ikke høyest hashrate.
Et regneeksempel. Si at et kort gir 100 enheter hashrate ved 200 watt. Med undervolting gir det 97 enheter ved 150 watt. Det mistet 3 prosent av hastigheten, men sparte en fjerdedel av strømmen, så det tjener mer per watt og går kjøligere.
Den vanlige feilen er å bedømme en innstilling bare etter hashrate. En ustabil innstilling kan vise høy hashrate mens den sender feil resultater. Følg med på antallet avviste og ugyldige shares, ikke bare hastigheten. Hvis det stiger etter en endring, gå et steg tilbake.
Endre én innstilling om gangen og la riggen gå en stund etter hvert steg. Følg med på temperaturene, også minnetemperaturen der kortet rapporterer den. En innstilling som er stabil en kjølig dag, er det kanskje ikke en varm dag, så la det være litt margin.
