Lommebok

En lommebok holder nøklene som kontrollerer myntene dine. Selve myntene lever på blokkjeden. Lommeboken beviser at de er dine, og signerer transaksjonene som bruker dem.

Hver lommebok har to halvdeler. Den offentlige adressen er det du deler for å motta mynter, som et kontonummer. Den private nøkkelen, ofte lagret som en gjenopprettingsfrase, er det som bruker dem. Mange lommebøker bruker en gjenopprettingsfrase på 12 eller 24 ord, og den som har de ordene, kan ta myntene dine.

Det finnes noen typer lommebøker. En programvarelommebok på en datamaskin eller telefon kalles varm, fordi den er på nett og enkel å bruke. En maskinvarelommebok er en liten enhet som holder nøklene offline og signerer transaksjoner inne i seg selv. Det kalles kald lagring, og det passer for større saldoer.

For mining gir du bare poolen den offentlige adressen din. En pool trenger aldri gjenopprettingsfrasen eller den private nøkkelen din. Hvis et nettsted, en supportchat eller et program ber om dem, behandle det som tyveri.

Hver coin har sitt eget adresseformat. En lommebok for én coin kan ikke motta en annen med mindre den sier at den støtter begge. Å mine til en adresse for feil coin er en vanlig og kostbar feil, så kopier adressen fra en lommebok som er laget for coinen du miner.

Du kan også mine til en innskuddsadresse på en børs. Da er det børsen som har nøklene, ikke du. Den kan endre eller legge ned den adressen, så sjekk at den fortsatt tar imot innskudd av den coinen før du retter en rigg mot den.

Last i praksis bare ned lommebøker fra coinens offisielle kilder. Skriv gjenopprettingsfrasen ned på papir og oppbevar den offline. Test oppsettet med et lite beløp før du stoler på det, og sammenlign adressen i mining-programvaren med den i lommeboken, tegn for tegn.